Cherry eye hos hund

Cherry eye før operasjon

 

Cherry eye = prolaps av kjertelvevet i det tredje øyelokket.

Mange pattedyr inkludert hunder har et tredje øyelokk som ligger under det nedre øyelokket i øyekroken mot snuten. I dette tredje øyelokket finnes et kjertelvev (også kalt nictitating membran) som produserer store deler av tårevæsken som fukter øyet. Så mye som 40% av tårevæsken produseres her. Kjertelen kan prolabere (ploppe ut) ved tilstanden vi kaller cherry eye. Navnet cherry eye kommer av utseendet, fordi det prolaberte vevet likner på et kirsebær i øyekroken. Cherry eye kan dekke store deler av øyet, eller kun så vidt stikke opp og i noen tilfeller kan det komme og gå.

 

Årsaken til at vevet prolaberer mistenkes å være at det fibrøse vevet som holder kjertelen på plass er litt svakere hos enkelte individer. Noen raser er mer disponert enn andre slik som cocker spaniel, bulldog, boston terrier, beagle, blodhundraser, lhasa apsos, shih tzus og andre raser med kort snuteparti. Tilstanden er sjelden hos katt, men forekommer og det finnes en liknende tilstand hos kanin. Cherry eye kan komme på det ene eller begge øyne, og kan komme på hver av øynene på ulike tidspunkt i livet. Man har så langt ikke klart å identifisert noen arvelig genfeil.

 

Behandling av cherry eye.

På et tidlig stadium kan det være tilstrekkelig med massasje utenfor nedre øyelokk og eventuelt dryppe med øyedråper som inneholder kortison eller antibiotika. I mange tilfeller vil cherry eye likevel kreve kirurgisk behandling hvor man fester kjertelvevet tilbake nedenfor øyelokksranden. Øyet blir ofte sekundært infisert om hunden går med cherry eye over litt tid ettersom tåreproduksjonen blir forstyrret og hunden dermed får tørre øyne.

 

Det finnes mange ulike kirurgiske fremgangsmåter, men det vanligste er å lage en «lomme» i det tredje øyelokket som kjertelvevet sys ned i. På denne måten håper man å feste kjertelvevet på nedsiden av øyelokket uten å forstyrre tåreproduksjonen. Det er ca 4% risiko for at vevet kan prolabere på nytt slik at øyet må reopereres. Den vanligste komplikasjonen etter kirurgisk behandling av cherry eye er at tåreproduksjonen blir permanent forstyrret slik at hunden ender opp med et tørt øye. I disse tilfellene vil man måtte dryppe øyet med tåreerstatningsvæske resten av hundens liv. Det er ikke uvanlig at en hund som har hatt cherry eye på ett øye får samme tilstand på det andre øye senere i livet.

 

Etter operasjon

Tannresorpsjon TR (FORL) hos katt

Tannresorpsjon (TR), tidligere kalt feline odontoclastic resorptive lesion (FORL) er en veldig vanlig tannsykdom hos katt og affiserer så mye som 2/3 av alle katter. Sykdommen er vanligst på katter over fem år.

TR er en smertefull sykdom hvor tennene spises opp/resorberes av kattens egne celler (odontoklaster). Dette er celler som normalt sett er involvert i konstant vedlikehold og remodellering av benvevet i og rundt tennene sammen med odontoblaster, som sammen bryter ned og bygger opp igjen benvev og tilpasser det til kroppens behov. Man vet ikke nøyaktig hvorfor odontoklastene blir overaktivert og begynner å bryte ned tennene raskere enn odontoblastene klarer å bygge de opp igjen. Sykdommen er progressiv og kan graderes etter hvor langt i prosessen det har kommet.

De røde pilene peker mot to tenner med TR. Tannen til høyre ses brunlig missfarging av kronen og hull gjennom store deler av tannkronen. Tannen til venstre ses rødt og irritert tannkjøtt rundt tannen. 

1 stadie) ses små hakk i emaljen på tennene i overgangen mellom krone og tannkjøtt. Det kan se ut som tannen har fått en liten chipfraktur.

2 stadie) går hullene i tannen gjennom både emalje og dentin. Man behøver tannrøntgen for å se om hullene penetrerer helt inn til pulpa og nerver som er stadie 3) Når hullene går inn til pulpa er dette smertefullt for katten og tenne bør trekkes.

Stadie 4) er når tannkronen knekker og tannkjøttet begynner å vokse over tannrestene. Tannkjøttet er ofte lettblødende og smertefullt ved berøring. Under tannkjøttet begynner roten å resorberes og vokse fast i kjevebenet (ankylosering).

Dette er tannrøntgen av samme tenner som på bildet over. De to affiserte tennene (røde piler) har to røtter, men deler av røttene er i ferd med å resorberes og ankylosere med kjevebenet. Den midterste tannen er foreløpig frisk og man kan se begge røttene av tannen tydelig på røntgenbildet.

Det finnes foreløpig ingen behandling mot TR foruten å trekke affiserte tenner slik at katten slipper tannsmerte. En katt som har fått TR på en tann vil ha mer sannsynlighet for å få TR på flere tenner. Det anbefales derfor å følge opp disse kattene jevnlig med tannrens og røntgen av tenner.

Symptomer på TR kan være at katten tygger ut i luften, sikler, spiser dårligere eller blør fra munnen, men veldig mange katter viser ingen symptomer. På disse kattene oppdages sykdommen gjerne ved et rutinebesøk hos veterinæren eller ved tannrens. Kattene er ofte røde i tannkjøttet rundt affiserte tenner og de vil gjerne reagere med rykninger i kjeven om man utfører en smertetest på affiserte tenner med en bomullspinne. Tenner med TR får lettere tannsten enn friske tenner. Tannsten kan vært en indikasjon på tannsykdom eller at kattens generelle helsetilstand er nedsatt.

Testikkelkreft hos hund

Testikkelkreft er en av de vanligste formene for kreft hos eldre hannhunder, hvor hunder med retente testikler (testikler som ikke har kommet ned i pungen) er mest utsatt.

 

 

 

(Forstørret kryptorchid høyre testikkel i lyskekanalen på grunn av kreft i testikkelen)

 

 

 

 

Alle hunderaser kan få testikkelkreft, men Boxer, Schäfer, Afgansk mynde, Weimaraner og Shetland sheepdog har noe høyere risiko enn andre raser.

Testikkelkreft deles ofte inn i tre hovedgrupperinger ut fra hvilken cellelinje kreftsvulsten har utgått fra, men det kan også oppstå fra andre cellelinjer enn de som nevnes her (inkludert hemangiom, lymfom, granulosa celle tumor med fler).

De tre vanligste formene for testikkelkreft er seminom, sertoli celle tumor og leydig celle tumor. Symptomene hunden får vil variere etter hvilken av disse kreftformene den har. I tillegg vil rundt 40 % av hundene med testikkelkreft ha svulster som består av to eller flere celletyper.

Vanlige symptom på testikkelkreft er forskjellig størrelse på testiklene, hvor den syke testikkelen blir større og fastere, mens den friske testikkelen krymper i størrelse. Noen ganger kjennes en distinkt, fast masse i den ene testikkelen.

 

 

(Tydelig forskjell i størrelse på testikler: høyre testikkel har doblet i størrelse på grunn av kreft i testikkelen, mens motsvarende venstre testikkel har krympet i størrelse)

 

 

 

I enkelte tilfeller hvor testikksvulsten produserer østrogen kan hunden få feminine trekk; penis krymper, brystvevet blir forstørret og kan begynne å produsere melk og hunden kan begynne å tiltrekke seg andre hannhunder. Enkelte hunder kan få hudforandringer som økt pigmentering i hud eller symmetrisk håravfall.

Hunden kan få forstørret prostata, blod i urinen eller testikkeltorsjon (testikkelen vrir seg rundt sin egen akse) som følge av testikkelkreft.

Andre symptomer kan være forandringer på blodverdier som anemi (for lite røde blodceller), trombocytopeni (for lite blodplater) og pancytopeni (for lite hvite blodceller). Disse er mer alvorlige symptomer ved testikkelkreft som først avdekkes når man tar en blodprøve av hunden.

 

Sertoli celle tumor: oppdages oftest som en hevelse i pungen eller en forstørret testikkel. Opp mot 50% av sertoli celle svulster kan produsere østrogen og gi hunden varierende grad av femininisering. Kun omtrent 15% av sertoli celle svulstene sprer seg til andre organer (lymfeknuter, lever, lunger, sentralnervesystemet eller andre organer).

Seminom: oppdages oftest som en hevelse i pungen eller en forstørret testikkel. Mindre enn 5% av seminom vil produsere østrogen eller spre seg til andre steder i kroppen.

Leydig celle tumor: gir lite symptomer og utgjør heller ingen stor risiko for hunden. De oppdages oftest som et bifunn eller som en lokal masse i testikkelen. De produserer sjelden østrogen og sprer seg som oftest ikke.

Diagnose av testikkelkreft består oftest av en klinisk undersøkelse, blodprøver og eventuelt urinprøve, rektalisering for å kjenne på prostata, ultralyd av testikler, og i blant finnålsprøve/biopsi av testikkelen eller kastrering med innsending av hele den forandrede testikkelen for analyse.

Behandling: ettersom testikkelkreft sjelden sprer seg (kun ca 10%) så vil kastrering (inkludert fjerning av pungen) være kurativt i de aller fleste tilfellene.

Hos hunder hvor kreften har spredd seg eller påvirket benmargen og produksjonen av røde og hvite blodceller kan cellegift være et alternativ for å gi forlenget levetid og bedre livskvalitet.

Kryptorchisme (retente testikler) hos hund

Kryptorchisme (retente testikler) vil si når den ene eller begge testiklene ikke har kommet ned i pungen. 

 

Vanligvis vil testiklene vandre ned til pungen innen hunden er to måneder gammel. I enkelte tilfeller kan det skje på et senere tidspunkt, men hvis testikkelen ikke har kommet innen hunden er seks måneder gammel er sjansene små for at den kommer etter det.

 

 

 

(Testikkelen trekkes ned til pungen fra opprinnelsesstedet like bak nyrer i løpet av hundens første leveuker)

 

 

 

Testiklene dannes like bak nyrene under forsterutviklingen for deretter å trekkes ned i pungen i løpet av de første månedene av hundens liv. En manglende testikkel kan derfor befinne seg fra like bak nyrene og hele veien til like fremfor pungen. Hvis testikkelen befinner seg i lyskekanalen eller i underhuden framfor pungen vil veterinæren oftest kunne kjenne den under en konsultasjon, men hvis testikkelen befinner seg inne i bukhulen vil man ikke kunne kjenne den utenfra og den enkleste måten å lokalisere testikkelen er ved hjelp av ultralyd. De fleste hunder mangler kun den ene testikkelen, det kalles monosidig kryptorchisme. Omtrent 75% prosent av kryptorchide hunder mangler kun den ene testikkelen. Den høyre testikkelen mangler dobbelt så ofte som den venstre.

 

 

 

 

(Kryptorchid høyre testikkel i lyskekanal)

 

 

 

 

Kryptorchisme rammer omlag 1.2 % av alle hannhunder. Man vet ikke nøyaktig hvorfor det skjer, men det virker være arvelig betinget da det oppstår oftere i enkelte linjer. Krytorchisme kan oppstå hos alle raser, men enkelte raser er oftere rammet enn andre og da særlig miniatyrraser som toy puddel, pomeranians og yorkshire terriere.

Kryptorchisme er sjelden smertefullt før det eventuelt oppstår en komplikasjon, men det gir mer enn ti ganger høyere økt risiko for testikkelkreft som når begge testikler befinner seg i pungen. Symptomene ved testikkelkreft vil avhenge av hvilken type testikkelkreft hunden har. Retente testikler har også høyere risiko for å vri seg rundt sin egen akse (testikkeltorsjon), en tilstand som gir akutte smerter og krever øyeblikkelig operasjon. Omlag 36% av tilfellende av testikkeltorsjon oppstår på grunn av retente testikler.

 

 

 

(Forstørret kryptorchid høyre testikkel i lyskekanalen på grunn av kreft i testikkelen)

 

 

 

 

Hva kan man gjøre ved kryptorchisme?

Man kan operere bort testiklene på et tidlig stadie for å forebygge sykdom. Det anbefales alltid å kastrere hunden fullstendig når man fjerner den retente testikkelen fordi det er en arvelig lidelse som man ønsker å fjerne fra genpopulasjonen, i tillegg til å forebygger sykdom i testikkelen som ligger i pungen. Alternativt kan man kastrere hunden hvis den får komplikasjoner slik som testikkelkreft eller testikkeltorsjon. Det er da selvfølgelig en risiko for at en eventuelt testikkelkreft ikke oppdages før kreftsvulsten har spredd seg. Omlag 10 % av kreftsvulster i testikkel vil kunne spre seg.

 

 

Åpen Dag – 1.April

Mosengs Dyreklinikk har åpen dag på klinikken lørdag 1.april. Dere er hjertelig velkommen!

Det blir mange gode tilbud blandt annet 20% på alt fra Royal Canin og 30% på alt fra Hill’s. Det vil bli konkurranser, gratis tannsjekk, bamsesykehus, kaker og is m.m.
Kom innom for et trivelig besøk.

LIVMORBETENNELSE HOS HUND (PYOMETRA)

Livmorbetennelse er en bakteriell infeksjon i livmoren som vanligvis oppstår fra noen uker til måneder etter løpetid. Det kjennetegnes ved at livmoren fylles med puss.
Etter løpetid kan livmoren være mer mottakelig for infeksjoner på grunn av hormonell påvirkning, sammen med bakterier kan dette føre til utvikling av sykdommen. Under løpetiden er livmorhalsen åpen og det er lettere for bakterier å komme inn i livmoren.
I noen tilfeller kan livmorbetennelse også komme etter en fødsel.
Livmorbetennelse er vanligst hos midelaldrende til eldre tisper, men kan oppstå i alle aldre.

Symptomer
De vanligste symptomene er :
økt drikkelyst
hyppigere urinering
økt bukomfang
stiv gange
redusert apetitt
slapp
flytinger fra vulva
vasking/slikking bak

Ofte er det bare noen av symptomene som er tilstede.
Vi kaller gjerne en livmorbetennelse åpen eller lukket. Med åpen mener vi at livmorhalsen er åpen og det vil da komme hvit/gul/rød utflod fra vulva.
Er den lukket er tilstanden mer akutt fordi pusset ikke kan renne ut gjennom livmorhalsen og blir fanget i livmoren. Da er det viktig å behandle raskt fordi det er større sjanse for at livmoren sprekker.

Diagnosering
Den vanligste måten å diagnosere livmorbetennelse på er en ultralydsundersøkelse av buk. Det kan også noen ganger ses på røntgen.
En blodprøve vil alltid bli tatt for å se etter betennelsesceller og for å se om noen av de andre organene er blitt påvirket av sykdommen.

Behandling
Den beste behandlingen i de fleste tilfeller vil være å operere ut livmor og eggstokker. Er hunden veldig syk og dårlig må den noen ganger stabiliseres før vi kan legge den i narkose.
I noen få tilfeller kan det være aktuelt å behandle medisinsk, men det er da en risiko for at sykdommen kommer tilbake ved neste løpetid.

Når skal jeg oppsøke veterinær?
Om hunden din har ett eller flere av symptomene ovenfor og det er 1-2 måneder etter løpetid bør hunden tas med til veterinær for en sjekk.

Reise med dyr

Kutant histiocytom hos hund

Histiocytom er en godartet hudsvulst som oppstår fra langerhans celler, en type immunceller i huden. Langerhans celler finnes i alle organer som er i direkte kontakt med omverden slik som nese, lunger, mage og tarmer og ikke minst i huden som er kroppens største organ, og fungerer som en særskilt beskyttelse i disse organene. Langerhans celler blir også kalt dendrittiske celler eller histiocytter.
DSCN7451

Histiocytom er runde, knappformede og velavgrensede svulster i huden som ofte har en hårløs ytterflate og er mellom 0.5 – 4 cm i diameter. De oppstår hurtig, men gir sjelden smerte eller ubehag for dyret. De er vanligst å finne på ben, hode eller ører og er som oftest enkeltstående. De er vanligst på unge hunder under tre års alder. Enkelte raser er predisponert for histiocytom, men alle raser kan få sykdommen og det er ingen forskjell i kjønnsfordelingen.

 

De aller fleste histiocytom forsvinner av seg selv i løpet av tre – seks måneder. Om svulsten ikke forsvinner av seg selv bør den fjernes kirurgisk, men dette er sjelden nødvendig. Det forekommer enkelte tilfeller med spredning av histiocytom (multiple histiocytom), men selv disse forsvinner som oftest spontant etter en kortere periode.

Cytologi histiocytom
For å stille diagnosen må veterinæren ofte ta en celleprøve (finnåls aspirat) av svulsten for å se på cellene under mikroskopet. Cellebildet vil sammen med den generelle helseundersøkelsen, eventuelle blodprøver og hundens sykehistorie gi informasjon om hvorvidt det dreier seg om et histiocytom eller en annen form for hudsvulst.

Ta gjerne kontakt om du ønsker mer informasjon om kutant histiocytom hos hund.

Hypertyreose hos katt

Hypertyreose, også kalt struma, er en sykdom som rammer mange eldre katter. Sykdommen er i dag regnet som den aller vanligste hormonsykdommen hos katt, og skyldes en overproduksjon av hormonet tyroksin.

 

Tyroksin produseres i skjoldbruskkjertel som er en todelt kjertel og befinner seg på hver side av pusterøret til katten. Som oftest dreier det seg om en godartet forstørrelse av en eller begge kjertlene, men i sjeldne tilfeller (1-2 %) skyldes sykdommen en kreftsvulst i skjoldbruskkjertelen.

thyroid-gland

Tyroksin er et hormon som regulerer stoffskiftet, og en overproduksjon av hormonet vil derfor øke hastigheten på en rekke prosesser i kroppen. Sykdommen utvikler seg ofte sakte med en gradvis økende påvirkning på kattens almentilstand. Forblir sykdommen ubehandlet vil den på sikt være livstruende, men heldigvis finnes det flere gode behandlingsalternativer for katter med struma.

 

Symptomer:

De vanligste symptomene på stoffskifte sykdom hos katt er:

  • Vektnedgang
  • Økt appetitt (mange katter begynner å tigge om mat)
  • Økt tørste og hyppigere urinering
  • Rastløshet og økt aktivitetsnivå
  • Endret oppførsel (mange katter mjauer mer enn før eller sover på nye steder)
  • Dårligere pelskvalitet
  • Høy hjertefrekvens

 Thin hyperthyroid cat

Diagnostikk:

Ved hjelp av en blodprøve kan man analysere nivået av hormonet tyroksin i kroppen. Oftest gjøres dette samtidig med en generell blodprøve hvor man ser på andel av røde og hvite blodceller, samt lever og nyreverdier, proteinandel og blodsukker for å få et fullstendig bilde av kattens helsetilstand. Ved mistanke om at katten har hypertyreose kan det være lønnsomt å måle blodtrykket og se på innsiden av katten øyne for å vurdere om katten har behov for blodtrykksenkende medisiner.

 

Behandling:

Det finnes flere alternativer for behandling av katter med hypertyreose og hvilken behandling man velger til den enkelte katt avhenger av flere ting:

  • hvor enkelt det er å gi medisiner til katten
  • om katten har andre sykdommer samtidig
  • økonomiske hensyn og muligheten for å følge opp sykdommen videre

 

Medisiner: For de aller fleste katter begynner behandlingen med tabletter som gis enten en eller to ganger daglig avhengig av hvilken type tabletter man velger. Medisinsk behandling av hypertyreose varer hele kattens liv. Katten må følges opp med blodprøver med jevne mellomrom for å regulere dosen av medisiner.

 

 

Fôr: Det har kommet et fôr på markedet som inneholder veldig lite jod. Jod er en viktig bestanddel av hormonet tyroksin, og katter som får lite jod i kosten kan derfor ikke produsere like mye tyroksin. Ikke alle katter liker dette fôret, men for katter som vil spise spesialfôret vil det fungere som eneste behandling. Katter som behandles med spesial diett må følges opp med blodprøvekontroller med jevne mellomrom.

yd

Radioaktivt jod (I-131): Behandling med radioaktivt jod tar sikte på å kurere katten for struma og utføres i dag kun ved Norges Veterinærhøgskole (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) her i Norge. Behandlingen innebærer at katten får en sprøyte med radioaktiv jod under huden som deretter tas opp i skjoldbruskkjertelen og ødelegger cellene hvor produksjonen av tyroksin har kommet ut av kontroll. Jod som ikke tas opp i skjoldbruskkjertel skilles ut via urin og avføring.

 

Når katten har fått sprøyten med radioaktivt jod må den bli værende på Veterinærhøgskolen til mesteparten av det radioaktive stoffet har forsvunnet ut av kroppen og katten ansees som trygg å omgås for mennesker og andre dyr. Som regel tar det en uke fra sprøyten er gitt til man ser at urinen har et «ufarlig» nivå av radioaktive stoffer og at utstrålingen fra halsen til katten er liten.

 

Operasjon:

Tidligere var det vanlig å operere bort skjoldbruskkjertler ved hypertyreose hos katt, men dette har blitt mindre vanlig i de senere årene ettersom andre tilbud til behandling har blitt enklere og fungerer bedre. For enkelte katter vil det fortsatt være aktuelt å operere bort deler av skjoldbruskkjertelen. Dette er særlig når veterinæren finner en distinkt svulst på kattens hals og det er mistanke om ondartet kreft.

 

Ta kontakt med din veterinær om du ønsker ytterligere informasjon om diagnostikk og behandling av hypertyreose hos katt.

Svulst i øyelokket hos hund

DSCN6992

Svulster i øyelokket er forholdsvis vanlig hos hund og forekommer oftest hos middelaldrende og eldre hunder. De aller fleste svulstene som oppstår i øyelokket hos hund er godartede, det vil si at de ikke sprer seg til andre steder i kroppen, men en del kan vokse fort og irritere hornhinnen når hunden blunker. Enkelte betennelsestilstander i randen av øyelokket kan også likne på svulster, så det er viktig at en veterinær får bedømme utveksten og beslutte hva slags type forandringer det er og hvordan det kan behandles.

Symptomer som kan tyde på irritasjon i øyet kan være: røde øyne, hevelser, økt tåreflod og ansamling av puss i øyekroken. Blåfarget film over øyet, økt blunking eller kløe mot øynene kan tyde på at det er skader eller irritasjon i øyet som bør ses på av veterinær innen kort tid.

I blant må veterinæren gjøre utvidede undersøkelser for å ta rede på hvorfor forandringene i øyet eller øyelokket har oppstått og det kan da være behov for å ta både blodprøver og prøver av svulsten i tillegg til en øyeundersøkelse. I enkelte tilfeller må øyet undersøkes ytterligere av en øye-ekspert hvis det kreves spesialutstyr og særskilt kompetanse for å avdekke hva slag forandringer som har oppstått. Ved mistanke om en infeksjon i øyelokket hender det at veterinæren tar en bakterieprøve eller dyrker for soppvekst. Om hvis det mistenkes ondartet kreft kan det være aktuelt å ta prøver også fra regionale lymfeknuter samt røntgenbilder av brystet for å se etter tegn på spredning til andre steder i kroppen.

post op4

De fleste svulster i øyelokket kan fjernes kirurgisk og kun omlag 10 % vil vokse tilbake på samme sted etter operasjonen. Det lønner seg å operere bort svulstene før de blir for store. I blant må det gjøres en plastikk operasjon samtidig hvor øyelokket forlenges i øyekroken for å unngå at spalten til øyet blir for liten.

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål rundt svulster eller andre forandringer i øyet hos hund og katt.