Ixodes ricinus Flått – skogbjørn
Kjært barn har mange navn sies det, - og flåtten har foreskjellige kallenavn rundt i landet vårt. Så kjær er vel likevel ikke dette lille midd dyret som er i slekt med edderkoppen. En av årsakene er at det kan overføre sykdom på både folk og dyr.
Mange av oss tobente har fått føle flåtten direkte på kroppen. Likeledes er det svært mange dyr som er sterkt plaget av blodsugeren. Flåtten bruker mange forskjellige dyr som verter og angriper både mennesker, fugler, krypdyr, ville dyr, husdyr og kjæledyr.
Parasitten er fryktet av mange og med rette. Flåtten kan overføre sykdom når den suger blod av verten. Sykdommene som overføres kan være fra forbigående nesten symptomfrie lidelser, til svært alvorlige symptomer med kroniske lidelser og små muligheter for helbredende behandling.
Utbredelsen av flåtten finnes over hele verden. Norge har hatt relativt lite av den i forhold til mange andre land, - men de seneste tiårene har både antall og utberedelsen i landet vårt økt vesentlig.
Ixodes ricinus og dens utbredelse
Ixodes ricinus er den mest vanlige flåttarten i Norden og Norge. Den finnes også i store deler av Europa og ellers i verden. Her i landet finnes den fra svenskegrensen i sør, til sørlige deler av Nordland i nord. I motsetning til tidligere, finner vi i tillegg ofte flåtten langt inn i innlandet. Det som tidligere geografisk sett var mest et Sørlandsk og Østfold/Vestfold problem rammer i dag folk og dyr i større deler av landet vårt.
Hva slags klima liker flåtten?
Flåtten liker seg best i fuktig klima med relativt høy temperatur. Flåtten finner vi derfor flest av der hvor det er et fuktig mildt kystklima. De sitter ofte i løvtrær, langt gress, orekratt med mer, men kan også finnes i hager.
På grunn av størst trivsel når det er fuktig, vil vi se årstidsvariasjoner når det gjelder forekomst av flått. Flest flått sees derfor på vårparten og ettersommer/tidlig høst. Midt på sommeren er det mindre flått fordi det som regel er tørrere og varmere.
Utseende
Flåtten er ikke særlig stor, men sees godt med det blotte øyet. Larvene er ca 1mm det vil si et lite knappenålshode. Nymfene er ca 2mm og har fire par ben og de voksne er opptil 3-4 mm og har også fire par ben. Det er hunnen som suger blod. Etter at hunnen har suget ferdig kan hun bli opptil 10 – 12 mm det vil si over en cm. Hannen suger ikke blod.
Flåttens verter
Flåtten Ixodec ricinus er en ”trevertsmidd”. Det vil si at den suger blod i flere ulike stadier.
De tre stadiene består av larvestadiet, nymfestadiet og voksenstadiet. Flåtten suger blod i alle tre stadier og bruker gjerne forskjellige verter. Utviklingen fra nymfe til voksen antas å ta tre år i Norge. Larvene sitter gjerne fast på små dyr som fugler og små pattedyr som mus. Nymfene fester seg helst og suger blod av noe større dyr eller mennesker. De sitter gjerne ca 40cm over bakken i motsetning til larvene som sitter ca 20cm over bakken. Av de voksne flåttene er det kun hunnflåtten som suger blod. Hannflåtten oppsøker hunnflåtten, parer seg og dør. Hunnflåtten kan suge blod i opptil nesten to uker på vertsdyret. Det er oftest det voksne stadiet av flåtten som angriper våre hunder.
En hunnflått kan legge flere tusen egg. Eggene klekkes i løpet av ca 14 dager til larver.
Fjerning av flått
Mange hundeeiere er engstelige for at hunden skal bli angrepet av flått, og derav kunne få overført sykdommer. Fortvilte hundeiere ringer og spør oss veterinærer hva de skal gjøre når de har funnet parasitten på hunden sin. Det er mange myter om flåtten. En av dem sier at om man ikke får ut hele flåttens hode og noe sitter igjen i huden, vil flåtten vokse ut igjen. Dette medfører ikke riktighet! Så lenge kroppen er borte dør flåtten og vil ikke kunne vokse ut igjen eller overføre sykdom.
Det er viktig å få fjernet flåtten så raskt som mulig. Undersøkelser viser at dersom man får fjernet flåtten før det har gått 24 timer, er sjansen for at sykdommer har blitt overført svært liten i forhold til om den får sitte lengre.
Det finnes flere typer pinsetter og andre instrumenter man får kjøpt for å fjerne flått. Har man ikke tilgang på dette, kan man enkelt sett vri og dra samtidig for å få flåtten ut.
Hva slags sykdommer kan flåtten overføre?
Hudområdet hvor flåtten har sittet, kan bli hoven og irritert. En lokal irritasjon og hudbetennelse kan oppstå. Mange hunder irriterer seg over betennelsen og vil dermed bite eller klø på stedet. Dette kan forverre betennelses område og gi et større problem. Flåtten liker best å sette seg på tynnpelsede områder som under albuen, i lyskeregionen, på hodet og halsen.
Likevel er de nevnte symptomene bare bagateller i forhold til hva slags ugang i verste fall flåtten kan påføre hundene våre. Den virkelige faren med flåtten er ikke de synlige skadene, men de skadene (les mikroorganismene) vi ikke ser og som kan overføres av flåtten.
Under blodsugingen injiserer flåtten spytt som inneholder antikoagulerende midler. I spyttet kan det sitte mikroorganismer slik som protozoer, bakterier, rickettiser og virus. Det er disse små organismene som kan gi blant annet sykdommene Borreliose og Erlichiose.
Borreliose som er den vanligste sykdommen flått overfører i Norge. Symptomer på Borreliose er ofte diffuse. Hundene kan virke slappe, få nedsatt almenntilstand, feber og miste matlysten. Mange av hundene vil også kunne være ømme i leddene, halte litt på et ben for i neste øyeblikk halte på et annet ben. Symptomene kan komme fra noen få dager til mange uker etter at hunden har fått smitten i seg. Sykdommen kan i tillegg gi skader på nyrene og andre organger.
Hos mennesker med Borreliose kan man se et ringformet hudutslett rundt bittsåret. Dette er ikke alltid tilfelle hos hund, og også mye vanskeligere å oppdage under all pelsen.
For hunder i Norge er det sjeldent problemer med at hundene lider av blodtap. Årsaken er at antall flått per hund er relativt sett lite.
Behandling av sykdom
Alle som har mistanke til at hunden sin kan ha fått overført sykdom fra flått, bør oppsøke veterinær snarest mulig. Jo raskere behandlingen starter, desto bedre muligheter for å helbrede hunden. Mange hunder som venter for lenge, vil kunne bli kronisk plaget og noen vil aldri bli friske. Veterinæren vil undersøke hunden og i tillegg ta diverse prøver for å konkludere med eller utelukke sykdommen.
Forebygging av flått angrep
Som ved alle sykdomstilfeller er det bedre å forebygge fremfor å behandle. Dette er spesielt viktig når symptomene hos pasientene er diffuse og ikke alltid lett å oppdage. Heldigvis finnes det flere typer forebyggende behandling som man kan bruke til hund.
Alle midler som brukes mot flått er resept belagte. Dessverre ser vi hvert år at midler selges over disk i enkelte butikker uten tillatelse. Disse midlene har ofte ikke innholdsfortegnelse og noen av hundene har blitt regelrett forgiftet. Problemet med å behandle disse hundene er at vi ikke vet hva slags medisiner de er blitt gitt!
DERFOR skal du behandle hunden din forebyggende mot flått, bruk kun reseptbelagte midler som er foreskrevet av veterinær. Alle godkjente midler mot flått er regulert og kontrollert gjennom statens legemiddeltilsyn.
Bivirkninger ved forebyggende behandling
All medisinering vil kunne gi bivirkninger. Heldigvis er det slik at i forhold til antall hunder vi behandler forebyggende mot flått, er det få reaksjoner på midlene. Skulle derimot din hund reagerer på flåttmiddelet du har brukt, skal man oppsøke veterinær for råd og eventuell behandling.
God flåttsesong! |
