For å se denne websiden kan det hende du må installere eller oppdatere din Flash player.
Det kan gjøres her.

Tema helse

Vi vil her ta for oss viktige temaer innenfor helse

Parasittbehandling

Vaksinasjonsprogram

Flått

Kastrering av hannkatt

Sterilisering av hunnkatt

 

 

Parasittbehandling - Ormekur til hund og katt - Nye regler


Både hunder og katter kan bli smittet av tarmparasitter som for eksempel bendelorm og spolorm. Disse snylterne kan gjøre dyret ditt sykt.

Tidligere var små pakninger av medisiner til innvollsormbehandling fritatt for reseptplikt slik at eiere kunne kjøpe disse reseptfritt på apoteket. Fra 1.juli 2009 har statens legemiddeltilsyn fjernet reseptfritaket slik at man må få resept hos veterinær. Det er viktig å stille en diagnose slik at man kun behandler de dyrene som faktisk har innvollsorm.
Slik vil dyr kun behandles med medikamenter dersom det er nødvendig. Medisinbruken vil kunne holdes på et så lavt nivå som mulig, og derav vil risikoen for at det utvikles resistens minskes.

Symptomer på innvollsorm: avmagring, oppkast/brekninger, diaré, hoste, matt, glansløs pels, tykk rund mave, kløe i analregionen.

For å kunne påvise innvollsorm trenger man avføringsprøve. Denne undersøkes hos veterinær ved mistanke om innvollsorm og dyret behandles dersom diagnosen kan bekreftes.

 

Vi anbefaler følgende behandlingsregime:

FOR HUND:

• Valper: behandles ved 3, 5 og 7 ukers alder (hos oppdretter)
• Valper over 8 -12 uker: undersøker avføringen ved 12 ukers alder (samtidig med 12 ukers vaksinasjon) spør oss om resept og behandling
• Valper over 12 uker: ta med avføringsprøve ved 6 måneders kontroll
• Voksne hunder: behandles dersom hunden får symptomer og påvist orm i avføringen

 


FOR KATT:

• Kattunger: ved 3, 5 og 7 ukers alder (hos oppdretter) Deretter ved 10-12 ukers alder. Spør oss om resept og behandling
• Voksne innekatter som kun oppholder seg innendørs og ikke har ”utendørs-venner” trenger ikke ormebehandling
• Voksne katter som oppholder seg utendørs bør sjekkes 4 ganger årlig, da det er svært vanlig med innvollsorm hos utekatter. Avføringsprøve tas med til veterinær for å undersøkes for parasitter. Er det vanskelig å få tatt med avføringsprøve, kontakt oss på klinikken for resept og behandling

 

 

Vaksinasjon av hund og katt


Det er mye lettere å forebygge sykdom hos kjæledyrene fremfor å behandle når sykdommen først har brutt ut. Man sparer også kjæledyret sitt for mange lidelser ved å beskytte dyret mot sykdommer. Det er derfor vi veterinærer anbefaler å vaksinere hund og katt, fra de er små hvalper eller kattunger og hele livet igjennom. De sykdommene vi vaksinerer for er svært smittsomme og de fleste veterinærer ser mange triste tilfeller av smitte hos dyr som ikke er vaksinert.

 

Anbefalt vaksinasjonsprogram:

FOR HUND:

  • Ved 8 ukers alder (de fleste hunder er vaksinert hos oppdretter på dette tidspunkt)
  • Ved 12 ukers alder
  • Som listen viser nedenfor er det fire sykdommer vi vaksinerer rutinemessig hunder for i Norge. Parvovirusinfeksjon, valpesyke og smittsom leverbetennelse vaksinerer vi for hvert 3.år. Parainfluensa komponenten (Kennelhoste), holder et knapt år. I tettbygde strøk og byer ser vi flere ganger årlig utbrudd av "kennelhoste". Hunder som oppholder seg i områder hvor utbrudd av "kennelhoste" er vanlig, anbefales derfor vaksinert mot denne sykdommen en gang i året.

Sykdommene vi vaksinerer hunden for rutinemessig er:

  • - Parvovirusinfeksjon
  • - Valpesyke
  • - Smittsom leverbetennelse
  • - Parainfluensa (populært kalt Kennelhoste)

I tillegg må man vaksinere hunden/katten sin for Rabies og behandle den for bendelorm dersom man skal til utlandet (utenfor Norge og Sverige). Hund og katt bør også behandles mot flått, og eventuelt Leptospirose (avhengig av hvor ferden går) ved utenlandsreise.

 


FOR KATT:

  • Ved 12 ukers alder
  • Ved 16 ukers alder
  • Utekatter og katter som skal på pensjonat bør deretter vaksineres årlig. Dersom katten kun er inne, vurderes vaksinasjonshyppigheten i forhold til smittepresset.

Sykdommene vi vaksinerer katten for rutinemessig er:

  • - Kattepest
  • - Rhineotrakeitt
  • - Calicivirus-infeksjon
  • - Chlamydiainfeksjon.
 

Ixodes ricinus Flått – skogbjørn

Kjært barn har mange navn sies det, - og flåtten har foreskjellige kallenavn rundt i landet vårt. Så kjær er vel likevel ikke dette lille midd dyret som er i slekt med edderkoppen. En av årsakene er at det kan overføre sykdom på både folk og dyr.

Mange av oss tobente har fått føle flåtten direkte på kroppen. Likeledes er det svært mange dyr som er sterkt plaget av blodsugeren. Flåtten bruker mange forskjellige dyr som verter og angriper både mennesker, fugler, krypdyr, ville dyr, husdyr og kjæledyr.

Parasitten er fryktet av mange og med rette. Flåtten kan overføre sykdom når den suger blod av verten. Sykdommene som overføres kan være fra forbigående nesten symptomfrie lidelser, til svært alvorlige symptomer med kroniske lidelser og små muligheter for helbredende behandling.

Utbredelsen av flåtten finnes over hele verden. Norge har hatt relativt lite av den i forhold til mange andre land, - men de seneste tiårene har både antall og utberedelsen i landet vårt økt vesentlig.

Ixodes ricinus og dens utbredelse
Ixodes ricinus er den mest vanlige flåttarten i Norden og Norge. Den finnes også i store deler av Europa og ellers i verden. Her i landet finnes den fra svenskegrensen i sør, til sørlige deler av Nordland i nord. I motsetning til tidligere, finner vi i tillegg ofte flåtten langt inn i innlandet. Det som tidligere geografisk sett var mest et Sørlandsk og Østfold/Vestfold problem rammer i dag folk og dyr i større deler av landet vårt.

Hva slags klima liker flåtten?
Flåtten liker seg best i fuktig klima med relativt høy temperatur. Flåtten finner vi derfor flest av der hvor det er et fuktig mildt kystklima. De sitter ofte i løvtrær, langt gress, orekratt med mer, men kan også finnes i hager.
På grunn av størst trivsel når det er fuktig, vil vi se årstidsvariasjoner når det gjelder forekomst av flått. Flest flått sees derfor på vårparten og ettersommer/tidlig høst. Midt på sommeren er det mindre flått fordi det som regel er tørrere og varmere.

Utseende
Flåtten er ikke særlig stor, men sees godt med det blotte øyet. Larvene er ca 1mm det vil si et lite knappenålshode. Nymfene er ca 2mm og har fire par ben og de voksne er opptil 3-4 mm og har også fire par ben. Det er hunnen som suger blod. Etter at hunnen har suget ferdig kan hun bli opptil 10 – 12 mm det vil si over en cm. Hannen suger ikke blod.

Flåttens verter
Flåtten Ixodec ricinus er en ”trevertsmidd”. Det vil si at den suger blod i flere ulike stadier.
De tre stadiene består av larvestadiet, nymfestadiet og voksenstadiet. Flåtten suger blod i alle tre stadier og bruker gjerne forskjellige verter. Utviklingen fra nymfe til voksen antas å ta tre år i Norge. Larvene sitter gjerne fast på små dyr som fugler og små pattedyr som mus. Nymfene fester seg helst og suger blod av noe større dyr eller mennesker. De sitter gjerne ca 40cm over bakken i motsetning til larvene som sitter ca 20cm over bakken. Av de voksne flåttene er det kun hunnflåtten som suger blod. Hannflåtten oppsøker hunnflåtten, parer seg og dør. Hunnflåtten kan suge blod i opptil nesten to uker på vertsdyret. Det er oftest det voksne stadiet av flåtten som angriper våre hunder.
En hunnflått kan legge flere tusen egg. Eggene klekkes i løpet av ca 14 dager til larver.

Fjerning av flått
Mange hundeeiere er engstelige for at hunden skal bli angrepet av flått, og derav kunne få overført sykdommer. Fortvilte hundeiere ringer og spør oss veterinærer hva de skal gjøre når de har funnet parasitten på hunden sin. Det er mange myter om flåtten. En av dem sier at om man ikke får ut hele flåttens hode og noe sitter igjen i huden, vil flåtten vokse ut igjen. Dette medfører ikke riktighet! Så lenge kroppen er borte dør flåtten og vil ikke kunne vokse ut igjen eller overføre sykdom.
Det er viktig å få fjernet flåtten så raskt som mulig. Undersøkelser viser at dersom man får fjernet flåtten før det har gått 24 timer, er sjansen for at sykdommer har blitt overført svært liten i forhold til om den får sitte lengre.
Det finnes flere typer pinsetter og andre instrumenter man får kjøpt for å fjerne flått. Har man ikke tilgang på dette, kan man enkelt sett vri og dra samtidig for å få flåtten ut.

Hva slags sykdommer kan flåtten overføre?
Hudområdet hvor flåtten har sittet, kan bli hoven og irritert. En lokal irritasjon og hudbetennelse kan oppstå. Mange hunder irriterer seg over betennelsen og vil dermed bite eller klø på stedet. Dette kan forverre betennelses område og gi et større problem. Flåtten liker best å sette seg på tynnpelsede områder som under albuen, i lyskeregionen, på hodet og halsen.

Likevel er de nevnte symptomene bare bagateller i forhold til hva slags ugang i verste fall flåtten kan påføre hundene våre. Den virkelige faren med flåtten er ikke de synlige skadene, men de skadene (les mikroorganismene) vi ikke ser og som kan overføres av flåtten.

Under blodsugingen injiserer flåtten spytt som inneholder antikoagulerende midler. I spyttet kan det sitte mikroorganismer slik som protozoer, bakterier, rickettiser og virus. Det er disse små organismene som kan gi blant annet sykdommene Borreliose og Erlichiose.

Borreliose som er den vanligste sykdommen flått overfører i Norge. Symptomer på Borreliose er ofte diffuse. Hundene kan virke slappe, få nedsatt almenntilstand, feber og miste matlysten. Mange av hundene vil også kunne være ømme i leddene, halte litt på et ben for i neste øyeblikk halte på et annet ben. Symptomene kan komme fra noen få dager til mange uker etter at hunden har fått smitten i seg. Sykdommen kan i tillegg gi skader på nyrene og andre organger.
Hos mennesker med Borreliose kan man se et ringformet hudutslett rundt bittsåret. Dette er ikke alltid tilfelle hos hund, og også mye vanskeligere å oppdage under all pelsen. For hunder i Norge er det sjeldent problemer med at hundene lider av blodtap. Årsaken er at antall flått per hund er relativt sett lite.

Behandling av sykdom
Alle som har mistanke til at hunden sin kan ha fått overført sykdom fra flått, bør oppsøke veterinær snarest mulig. Jo raskere behandlingen starter, desto bedre muligheter for å helbrede hunden. Mange hunder som venter for lenge, vil kunne bli kronisk plaget og noen vil aldri bli friske. Veterinæren vil undersøke hunden og i tillegg ta diverse prøver for å konkludere med eller utelukke sykdommen.

Forebygging av flått angrep
Som ved alle sykdomstilfeller er det bedre å forebygge fremfor å behandle. Dette er spesielt viktig når symptomene hos pasientene er diffuse og ikke alltid lett å oppdage. Heldigvis finnes det flere typer forebyggende behandling som man kan bruke til hund. Alle midler som brukes mot flått er resept belagte. Dessverre ser vi hvert år at midler selges over disk i enkelte butikker uten tillatelse. Disse midlene har ofte ikke innholdsfortegnelse og noen av hundene har blitt regelrett forgiftet. Problemet med å behandle disse hundene er at vi ikke vet hva slags medisiner de er blitt gitt!

DERFOR skal du behandle hunden din forebyggende mot flått, bruk kun reseptbelagte midler som er foreskrevet av veterinær. Alle godkjente midler mot flått er regulert og kontrollert gjennom statens legemiddeltilsyn.

Bivirkninger ved forebyggende behandling
All medisinering vil kunne gi bivirkninger. Heldigvis er det slik at i forhold til antall hunder vi behandler forebyggende mot flått, er det få reaksjoner på midlene. Skulle derimot din hund reagerer på flåttmiddelet du har brukt, skal man oppsøke veterinær for råd og eventuell behandling.

 

God flåttsesong!

 
 

Kastrering av hannkatt

 

Fordeler ved kastrasjon av hannkatter:

  • - Ingen urinmarkering inne.
  • - Katten blir roligere å ha i huset.
  • - Innekatter slipper stresset med å ikke få gå ut å pare seg når kroppen og hormonene "krever" dette.
  • - Utekatten streifer mindre.
  • - Katten blir mindre interessant for andre hannkatter - mindre skader etter slåsskamp.
  • - Andre katter markerer mindre rundt stedet hvor dere bor.

Ulemper ved kastrasjon av hannkatter:

  • - Lavere aktivitetsnivå og dermed mer utsatt for fedme.
  • - Noe mer utsatt for urinveisproblemer enn intakte hannkatter.

Dersom katten ikke skal brukes i avl, vil jeg absolutt anbefale å kastrere den. Selvfølgelig for kattens og eierens egen del, men også for å redusere villkattbestanden. Har man en utekatt som ikke er kastrert vil den pare seg med villkattene i området. Man bidrar derfor til å opprettholde villkattbestanden. Disse kattene vedlikeholder smittepresset fra mange alvorlige smittsomme sykdommer. De lever dessuten ofte et trist liv med lite mat, sykdommer som ikke behandles, de fryser om vinteren og blir jaget både av mennesker og dyr. Hannkatter kan kastreres fra ca 3 mnd alder.

 

Sterilisering av hunnkatt

Dersom du ikke skal bruke katten din til avl finnes det to muligheter for å hindre hunnkatten å komme i brunst og/eller formere seg. Det ene er å gi den p-piller, og det andre er å sterilisere henne. For ikke mange år siden var det forbudt å sterilisere kattene uten å ha en medisinsk grunn for å gjøre det. De fleste ga derfor p-piller til hunnkattene sine. Jeg vil fraråde å gi hunnkatten p-piller.

Bivirkninger ved bruk av p-piller:

  • I dag vet vi at det å gi katten p-piller kan gi alvorlige bivirkninger, - blant annet øker den risikoen for å få jursvulster/brystkreft. Godt over 80% av disse er ondartede.
  • Faren for livmorbetennelse er også øket.
  • En typisk situasjon er at katten ikke er tilstede den faste dagen man skal gi pillen, og man gir katten p-pillen så fort den dukker opp igjen. Faren for at katten allerede kan ha paret seg er til stede og dette kan føre til abortering, dødfødsler, misfoster, livmorbetennelse og uønskede kattunger.

Fordeler ved sterilisering:

  • Katten blir roligere og mindre "hormonell".
  • Dersom katten steriliseres tidlig i livet, avtar risikoen for brystkreft, - også i forhold til intakte katter som ikke får p-piller.
  • Katten blir mindre interessant for hannkattene i nabolaget, - mindre markering rundt husveggen.
  • Katten blir mindre interessant som slåsspartner, - mindre sår og skader på din egen katt.
  • Helt sikker prevensjon!

Ulemper ved sterilisering av hunnkatt

  • Katten får ett lavere aktivitetsnivå og man må tilpasse fôringen etter hvor aktiv katten er, - slik at man unngår fedme.

Jeg anbefaler alle mine pasienter, dersom katten ikke er en avlskatt, å sterilisere fremfor å gi p-piller. Jo tidligere i kattens liv desto bedre. Katten bør være minst 3 mnd før inngrepet utføres. Sterilisering er ett rutineinngrep med svært få komplikasjoner. De fleste veterinærer fjerner i dag bare eggstokkene (dersom livmoren er normal). Dette gjør at inngrepet og såret i buken blir svært lite. Katten legges i narkose, er som regel trett en dag, og kommer seg deretter raskt. Vi syr med sting som går vekk av seg selv, slik at man slipper å fjerne disse. Utekatter bør holdes inne ca en ukes tid, for å unngå infeksjon.